Bloggnorge.com // Ragneland
Start blogg

Ragneland

Bare enda et Bloggnorge – Gratis blogg-nettsted

Kategori: Ukategorisert

Der ingen skulle tru….

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser Monday 1. February , 2016 kl. 19:44

I dag 1 februar 2016 har jeg bodd i min nydelige leilighet i seks år. Det burde bare være lov å bo fem år på samme sted, for det er så lett å få fikse ideer på det sjette. Sammen med denne boligen kom jeg inn på boligmarkedet, jeg lærte hva det var å få regninger hvert kvartal, og jeg kunne male veggene rosa dersom jeg ville. Som tjuefemåring var jeg nøktern som få, så den store drømmen var å slippe å bo et sted med punkterte vinduer. I tillegg så måtte kjøkkenvifta fungere for jeg orket ikke taco- lukt i sengetøyet. Jeg hadde også lært at jeg fikk noia av kjellerleiligheter hvor jeg kunne se andres skotupper i vinduene. Jeg må ha luft, uten at det trekker. Sånn sett har jeg det fint der jeg er.

Men man vokser ut av ting, og ønsker seg noe annet. En leilighet kan være midlertidig. Så man går på visning og tar med kjennere. “Kjennere” slik jeg kjenner dem leser ikke tilstandsrapporter, men lukter seg frem i bygninger og finner luker som andre har prøvd å male igjen. De snakker ikke, men går fra rom til rom og sprer om seg med usikkerhet. Hvis du sender dem et prospekt så ser de på bilder av råteskader, tegner røde ringer rundt og returnerer dokumentet. Allikevel lever drømmen, som en blomst i asfalten.

Men hvem hadde vel orket å drømme hvis det trakk fra punkterte ruter, lukta taco av sengetøyet og man så skotuppene til andre fra vinduet?

image

Annonse:

Kjøreregler for 2016

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser Sunday 27. December , 2015 kl. 13:34

Jeg liker som kjent planer. Det er bare ikke alle planer som blir gjennomført. Det vet ikke alle om, fordi dette er planer som kun rammer meg selv. Jeg liker ukeplaner, dagsplaner, helgeplaner med mer. Personlig synes jeg at lignende planer/nyttårsforsetter for et helt år blir litt heavy. Kanskje vi skal begynne å kalle de kjøreregler? Jeg skal være personlig og røpe mine:

  1. Gi mer faen. -Hvis noen vet hvordan man gjør dette når man ikke er god på det, så kom og vis meg. Dette er ikke lett når man er konstruert slik at man beveger seg mellom stor glede, stor irritasjon, pågangsmot  med påfølgende sutring. Innenfor en dag!
  2. Kost og bevegelse. Vær sunn, stor og sterk! – Jeg ser og kjenner at jeg ikke er like sunn og sterk som for fem år siden. Jeg har blitt røten, og har lett for å sette meg ned. Med nydelige småsjokolader. Jeg eier ikke kultur for å trene regelmessig, og blir eksplosiv dersom noen prøver å få meg med inn i slike vaner. Jeg tror jeg skal gå for en real “avsukkring” i januar, noe som innebærer to uker med hyl og skrik. Da bør jeg bo på hytta, og utføre mitt arbeid på kveldstid. Metoden kan være enkel. Jeg har tenkt å lage et avkok av de grønnsakene som ligger i kjøleskapet, fryse ned i isbitposer og nyte èn isbit i timen.
  3. Mindre iPhone. -Det har tatt helt av! Jeg som er så glad i å være oppdatert burde ikke få lov å bruke den. Man mister virkelig tilstedeværelsen, og vil dele, dele, dele! Det føles ut so om jeg får oksygen fra klossen.
  4. Jeg vil synge mer. – Jeg elsker å synge, men hva gjør du om du er vokst opp i et miljø hvor folk bare kunne plystre? Da synger du ikke på tekkelig vis, men drar på med “O helga natt ” på romjulsfester, så broren din skammer seg til evig tid.

Da tror jeg planen er klar. Jeg skal leve som en asket første halvdel av januar. Uten sukker og iPhone. Jeg skal sitte og riste, og kun ha tiden å klynge meg til. I galskapen skal jeg synge, og gi faen om noen hysjer. Medio januar vil det vokse frem et nydelig og fresht menneske, som tar med sine nye vaner i det nye året!

image

Julef…….

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser Friday 4. December , 2015 kl. 21:53

Jeg elsket julen som barn. Jeg hadde den idylliske julefølelsen som kunne melde seg sommer som vinter. Jeg husker at jeg kunne våkne midt i natten etter å ha drømt om nisser. Jeg stod opp og tegnet nissene, for å holde minnet rikt og levende. Julefølelsen har roet seg betraktelig etter utvikling av personlighet gjennom tredve år. Jeg ble en realist, og julen deretter.

Som voksen var det vanskelig å finne den samme julestemningen som jeg en gang hadde. I tillegg oppdaget jeg at det var lett å få seg en nedtur i romjula. Det hele var over! Med bakgrunn i dette har jeg gjort advent til min tid, fordi jeg er ikke så flink til den avslapningsbiten som er påkrevd etterpå. Da vet jeg at “julefaen” ofte kommer, og helst vil jage meg på jobb igjen. Tredje juledag er det slutt og nyttårsaften kan ikke komme fort nok.  Hverdagsmennesket blir rastløs og umulig å  ha med å gjøre. Vil ikke ha mer mandariner. Vil ikke ut. Vil ikke inn.

Julen er koselig, men den er også vanskelig for mange. Ikke alle har gode minner fra jul. Den forsterker gode og dårlige følelser, og kanskje mest de vonde. Forventningene om at alt skal  være så hyggelig, gjør at folk kan føle seg trykket opp etter veggen. I tillegg er det også sånn at det slettes ikke alltid passer at det er jul. Allikevel slipper ingen unna tiden, for julen kommer og går enten du vil eller ikke. Det blir jul selv om du er i dårlig form, selv om noen har gått bort, selv om du er midt i samlivsbrudd og selv om økonomien er havarert. Det blir jul selv  om folk er helt alene. Jeg er heldig som har mine mennesker rundt meg. I år også en fantastisk kjæreste. I flere år var jeg tilhenger av tradisjonen ” single person christmascard”. Dette var ment som et vennlig harselas med de som sendte julekort. Det skal legges til at mine kort har vært mer uskyldig enn eksemplet nedenfor.

image

Erfaringer har lært meg å lage egne tradisjoner knyttet til julehøytiden. En spatur når gavene er handlet inn. Et champagneglass til “Tre nøtter til Askepott”. En tur med sparkstøtting, skrik og skrål. Man kan velge om man vil gjøre slike ting alene eller ta med noen. – Og det blir som det blir. Jeg håper du får en god jul sammen med dine mennesker, men kanskje mest med deg selv. Hvis du ikke klarer det, så kan du prøve på nytt neste år. -Eller lage en julesfest i februar?  Jeg gleder meg, for adventstiden er min!

image

 

 

Man må ingen ting

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser Wednesday 18. November , 2015 kl. 21:57

Jeg har gjort det. Igjen. Jeg har meldt meg på et kurs for å gå ned i vekt. Med enfoldig overmot gikk jeg på og trodde jeg skulle bli motivert. Jeg er sjelden motivert, jeg bare gjør mine greier. En av disse greiene jeg ikke er god på er slanking fordi det handler om å kødde med primærbehov.  Å skulle endre mine spisevaner er for meg like opprivende som å skulle endre måten jeg sover på. Jeg ønsker ikke å planlegge når jeg er sulten og trøtt. Jeg vil sove og spise når disse behovene melder seg, uten å klusse for mye med det. Det er så mange andre ting å gruble på, og plundre med.

Jeg er som tidligere nevnt dyktig til å planlegge. Men plutselig sitter jeg der. Magen er tom, hodet er fullt av negative og sultne tanker, og jeg har slankeprodukter til langt opp i halsen.

Jeg er som tidligere nevnt dyktig til å planlegge. Men plutselig sitter jeg der, fanget i NÅ. Magen er tom, hodet er fullt av negative og sultne tanker, og jeg har slankeprodukter til langt opp i halsen.  Jeg har en plan og et regime over meg, som jeg blir sliten av å tenke på. Jeg vil ikke spise to knekkebrød og et eple klokka to. Jeg tenker at livet er fort kort, og kaster inn håndkleet.   

Jeg kjenner at jeg surner.

Jeg kjenner at jeg surner. Jeg er meget vár for halleluja- stemning under slanking, og merker et trass bygge seg opp som handler om at jeg “må ingen ting”. Jeg kan smile triumferende når jeg kommer til veiing og har gått opp en kilo. Det har jeg betalt mange tusen kroner for, så det går nok innpå folk.  Jeg har hatt mange halvhjertede slankekurer bak meg, men også hatt to runder hvor jeg gikk ned mange kilo. Jeg er 1,78 høy og stor. Det skal ikke mye til før jeg veier like mye som en liten hest. En gang jeg slanket meg hardt fikk jeg høre av min egen mor at jeg så fæl ut. Kroppen som fra naturens side var stor og sterk, var blitt tynn og veik. Det føltes ut som tæring. BMI’en begynte å nærme seg i godkjent område, men det var ikke jeg. Jeg følte at jeg så helt ny ut, og var fornøyd med tilbakemeldingene. Men det var liksom ikke noe gvess igjen.

image

Jeg liker ikke å ha faste dager hvor jeg må trene. Jeg liker å oppdage energi i kroppen som bare må jobbes ut, hvor jeg spontant kan dra på skogen. Der går jeg og løper om hverandre, i type elgjhufs- stil med fråde i munnvikene. Det er sjelden noen som spør om å få være med.

Jeg vil så gjerne få til disse vitale tingene, uten å dille.

Jeg vil så gjerne få til disse vitale tingene, uten å dille. Spise sunn mat, så jeg fungerer best mulig. Løpe i skogen til jeg ser mannen med ljåen, og sove som en stein om natta. Men det er klart jeg må gjøre det komplisert og lage store prosjekter ut av det. Til tross for dette har jeg tenkt på en ting ; jeg skal være glad hver gang jeg sitter midt i et slikt prosjekt og stanger. -Det betyr at jeg ikke har større problemer i livet! Overskudd er en luksusvare. La meg være blid! 

image

Den lille svarte skyggen

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser Thursday 15. October , 2015 kl. 20:20
Jeg ønsket meg lenge en mops. Ikke bare en hund, men en mops.

Jeg ønsket meg lenge en mops. Ikke bare en hund, men en mops. Jeg har alltid drømt om minigris og apekatt, og fikk til slutt det jeg fortjente. Jeg valgte hund ut fra gemytt og aktivitetsnivå. Tilfeldighetene gjorde at det ble en svart mops. Ingen hadde fortalt meg at disse var desidert mer aktive og strie enn hva de grå mopsene var. Før mopsen kom forberedte jeg meg i en slik grad at man skulle tro jeg var enslig i adopsjonsprosess. Som alt annet; jeg tok oppgaven meget alvorlig. Chilli var ni uker og like stor som en kattunge. Hun kunne drukne i vannskåla si. Hun var oppe tre ganger om natten. I flere uker gikk jeg med bikkjemøkk på klærne, livredd for at ikke alle behov var dekket hos dyret.

Jeg fikk en hund som elsker seg selv, men som allikevel vil være med meg på alt.

Jeg fikk en hund som elsker seg selv, men som allikevel vil være med meg på alt. Hun trenger seg ikke innpå sjela mi, men havner på fanget om hun selv vil. Hun elsker å lekesloss, og har kurert noen flotte damer som “bare ville kose”. Hun koser sjelden og kun etter klokken 21.00. Da sniker jeg meg innpå henne og susser. Jeg får et bekreftende grynt tilbake, og vet hun liker det litt.

Jeg følger henne til dyrlegen og merker når hun er redd.

Jeg følger henne til dyrlegen og merker når hun er redd. Jeg hadde ikke fått mops for fem og et halvt år siden om jeg hadde visst om helseplagene som kunne følge med rasen. Vi har vært gjennom noen tørner, som har kosta meg mange tunge tanker og samvittighet. Mopsen reddes av sin fantastiske psyke, og jeg stoler på den. Hun vil være med! Hun vil være med i bursdager, på do, på jobben og på skogsturer hvor hun kan løpe løs og rulle i søla. Vanlig hundeoppdragelse og beskjed om å gå og legge seg fungerer ikke for dronningen. Hun nyser i maten min, og går videre.

Etter hvert skjer det noe rart.

Etter hvert skjer det noe rart. Du begynner å kjøpe ting med mopsemotiv og får dette i gaver også. Du tenker at det hadde vært artig med flere mopser, men er redd for å bli “mopsedamen”.

Du starter tradisjon for nye julekort.

Du starter tradisjon for nye julekort.

Du tar med hunden på hotell, av rehabiliteringshensyn ved operasjon.

Du skal på kurs, men mopsen er nyoperert. Du tar med hunden på hotell, av rehabiliteringshensyn.

Du prøver å forstå den stabile sjela som nyter livet, og illegale seg vippe av pinnen. - Og som henger på deg som en borrelås, og lager en fin liten skygge.

Du prøver å forstå den stabile sjela som nyter livet, og som ikke lar seg vippe av pinnen. – Og som henger på deg som en borrelås, og lager en fin liten skygge.

Tiden

Kategori: Ukategorisert | 1 kommentar » - Publiser Thursday 8. October , 2015 kl. 20:48

Jeg prøver å holde fast i tiden, og trenger å ha noen planer å strekke meg etter.  Jeg er fæl til å organisere, og elsker å skrive lister. Dette går til stadighet utover mine omgivelser.

Jeg har alltid brukt almanakken som bibel, og har det siste året fått en ny som satte fart i sakene.  Kunstneren Björg Thorhallsdottir har laget en årsbok med fine tegninger og kloke sitater. Det er litt skoledagbok- preg ved at man kan fylle ut hva man liker, og ikke liker her i verden. -Det er rom for notater og ettertanke! Jeg følger på med tusjer og vakre klistremerker.

image          image

Jeg vil så gjerne være nære. Ta vare på alt jeg har kjært.

Jeg vil så gjerne ta vare på tiden! Vil ikke at dagene skal forsvinne i den travle tåka. jeg ser på meg selv som en virksomhet, som jeg liker å holde fart i. Jeg synes det er synd når folk oppfatter at de har dårligere tid enn andre. Det er 24 timer i døgnet til hver. Man fyller opp med forskjellige ting, og organiserer forskjellig. Men det er vondt å føle at tiden bare glir unna, eller at man ikke får gjort nok av det man liker eller føler man burde gjøre.  Med avtaleboka ser jeg mine muligheter og begrensninger. Jeg ser at jeg kan få til de tingene jeg ønsker å gjøre, og jeg forstår at jeg ikke skal prøve meg på crossfit. Jeg liker ikke å bli bundet opp til faste avtaler. Det går i blyant og viskelær. Kulepenn i boka utløser stressutslett, hvis jeg føler at jeg MÅ trene på torsdager.

Jeg er verdens største hverdagsmenneske. Jeg er mest fornøyd i ukedagene, og har innført lille- lørdag på onsdagene. Jeg deltar i selskapslivet kun ved spesielle anledninger. Nattsynet er dårlig, fordi jeg er A- menneske i tillegg. Da får man mye god tid, for man er våken på tider hvor andre ofte sover. – Også sovner man når de andre begynner å komme til hektene.

 

image

Det kan være vanskelig å ha for mye å gjøre, men også vanskelig å ha for mye åpen tid. Det snakkes det sjelden om, folk er så travle. Med en avtalebok kan man style hverdagen! Livet for meg er å gjøre mange ting samtidig, for så å stoppe opp. Ha nok kvelder hjemme til å bare være, ha noe hyggelig i vente og ei bok å kikke i. Det er bare om å gjøre å ikke planlegge seg ihjel. Men jeg kommer ikke fra det; hyggelige planer beriker livet her og nå.                       Tegninger: Björg Thorhallsdottir.               image

Nå stabler hun ved igjen

Kategori: Ukategorisert | 2 kommentarer » - Publiser Monday 28. September , 2015 kl. 21:29
Jeg har et religiøst forhold til ved. I dag ventet dette synet meg ved carporten.

Jeg har et hett forhold til ved. Jeg elsker alt med det. Stabling, betaling, bæring, kløyving og kosting. Jeg liker tilogmed støvsugingen som følger med. Jeg liker at det blir så varmt at fluene detter av veggen, og det koster meg ikke en kalori å bære ved daglig. Jeg tror at det er urkvinnen i meg som søker til det primitive. I dag ventet dette synet meg ved carporten. Det er to slags “bur” som inneholder ved i de fleste fasonger. Tilkjørt av min far, etter bestilling. Han dealer ved for meg. 

Ved huggestabben finner jeg hvile og ro. Jeg bor i leilighet og har carport med bod ved siden av mange andre. Jeg tar ikke hensyn til eventuelle døgnrytmer når jeg hugger ved. Jeg registrerer at folk er vare for lyden når de oppsøker bilene sine.

Stablingen startet i dag klokken 08.10. Tyve minutter etterpå startet besøk av naboer som var ute avisen.

Stablingen startet i dag klokken 08.10. Tyve minutter etterpå kom besøk av naboer som var ute etter avisen. Folk liker ved. De klemmer på klubbene, og kommenterer graden av tørrhet. Jeg får anledning til å utveksle tips for opptenning, og forteller fæle historier om rå ved. Klokken 08.45 har jeg oppdaget hvor tregt det er å dra vedkubbene ut gjennom sprinklene på det fordømte “buret”. Det er et skår i arbeidsgleden! Flisene fyker og jeg bærer om meg med ukvemsord. Jeg trøster meg selv med at bare halve tilhengeren tilhører meg, resten skal bror min ha. Vi fordeler nemlig slik hvert år. Broderlig. 

Jeg er lei nå. På vei ut av døra ser jeg en sekk med tomme Pepsi Max- burker som skulle vært returnert til Sverige. Under hviler fagbøker til evig tid.

Jeg er lei nå. Det gikk ikke så smidig som jeg hadde tenkt. På vei ut av døra ser jeg en sekk med tomme Pepsi Max- burker som skulle vært returnert til Sverige. Under hviler fagbøker til evig tid.

Bikkja vil ikke hjelpe til. Men hun må på do.

Bikkja vil ikke hjelpe til. Men hun må på do. Det må jeg også, men jeg har ikke tid. Jeg er snart i bunnen på “buret”. 

På neste tur inn i boden hviler øynene på en gjenstand jeg fikk til tredveårsdagen. Nyttig til å pynte opp i leiligheten med. Den betyr så mye for meg at jeg hang den opp i min kjære vedbod.

På neste tur inn i boden hviler øynene på en gjenstand jeg fikk til tredveårsdagen. Nyttig til å pynte opp i leiligheten med. Den betyr så mye for meg at jeg hang den opp i min kjære vedbod.  Vips så er jeg ferdig med lasset! Det er bare rusk igjen som jeg selvfølgelig soper sammen, og tar vare på til oppfyring. Jeg går inn og tar en kaffe. Ber til høyere makter om at lasset ikke må rase. Fem minutter senere ringer jeg far min. Han er overrasket over hvor fort jeg stablet. Vi får klarhet i at hele lasset er til meg. – Og at han må ha igjen tilhengeren om én time. 

image

Hei, verden!

Kategori: Ukategorisert | 2 kommentarer » - Publiser Thursday 24. September , 2015 kl. 20:19

Velkommen til min blogg! Dette innlegget er mitt første innlegg. Dette innlegget kan slettes via kontrollpanelet

css.php
Driftes av Bloggnorge.com - Genc Media™ - Webdesign og hjemmeside - WP Wordpress, HTML, CSS - PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.