Ragneland

For et par år tilbake begynte en ny trend. Vi hadde lenge vært plaget med bøker som omhandlet “Finn lykken”, “Bli din drøm” og ikke minst “Lev av drømmen din”. Jeg kan bli veldig redd av sånne bøker, spesielt den siste sorten. Nå har forlagenes lykkejag- bøker tatt en annen penn, og det skrives ryddebøker. De visste at noen av oss kom til å bite på, i håp om å temme nevrosene.

Jeg hadde lenge skrevet lister, men hva hjelper det når du ikke gjør noe ut av punktene… I tillegg til at realismen er en del av min personlighet tar den noen djerve tak i tilværelsen min til tider. Det skulle for alvor merkes da jeg flyttet. Og JEG hadde skrevet lister. Jeg hadde planer om hvordan jeg skulle organisere tilværelsen ved å flytte alt jeg eide av ting og overflødige møbler på annekset, og ta inn èn og èn ting etter som jeg trengte det. Jeg skulle hente hjulvisp når jeg trengte hjulvisp. Og dette skulle gå så lett, da jeg flyttet fra en liten leilighet og over i et hus.

Da døde mor. Og ikke hvilken som helst bestemor, men den som eide mest. Av ting. På steder jeg ikke visste om. Som i skap med dype hyller. Og hun visste at det bare var jeg som kunne være interessert i de gamle tingene, og hun hadde gjennom årenes løp snakket om tingene sine så jeg hadde dyp respekt for dem. Nå tok realismen tak igjen, for plutselig var det TO leiligheter som skulle tømmes. Mitt lille prosjekt om “simple living” fikk seg tidenes bolle. For nå ble annekset fylt opp til takhøyde.

Anne B.Ragde uttalte seg nylig i et intervju om det å flytte, da hun nå skulle over i en leilighet. Hun sa at det å flytte var mye verre enn å skille seg, og hun hadde skilt seg tre ganger. Det var som å ende på hver krik og krok av livet sitt. Det er nesten lettere å endevende krokene i livet til noen andre. Fordelen med mor var at hun hadde flyttet fra stort hus for noen år siden, og ryddet mye. I tillegg har gamle folk en visshet i at det skal ryddes etter dem. Man finner ikke de største overraskelsene.

Mor lærte meg gleden ved å oppbevare ting i tette bokser. Disse får man kjøpt omtrent overalt bortsett fra på bensinstasjonen. Det er det mest geniale som finnes! Etter rå førsteprioritering av hva som skulle beholdes, ble ting lagt i bokser. Noe ble kastet, mye ble kjørt til loppemarked, noe gitt bort og en god del ble beholdt av meg. De fine tingene tilhører mor og meg. Jeg sorterer fortsatt i julepynten.

Men jeg aktet ikke å ta vare på alt. Jeg trenger ikke ryddebøker for å innse at jeg ikke har godt av for mange ting, selv om mor var opptatt av å ta vare på det meste. Jeg tror vi mennesker er avhengige av å dekke primære behov, og at vi trenger å fokusere på konkrete oppgaver. Hvordan skal du kunne sette pris på det du har, hvis du ikke vet hva du har? Det er ekkelt å si det, men det er nødvendig å downsize i et overflodssamfunn.

En av de oppgavene som ble uoverkommelig for meg var å sortere en masse smånips etter mor og meg. De er lagt i ei balje på hjul, med tett lokk over. En dag skal jeg kaste det, etter å ha sjekket om det er ting der av verdi eller sensitiv info.

Annekset har lært meg at jeg skal være levende i det jeg skaffer meg. Det vil si at jeg skal ikke kjøpe ting for å lagre. Jeg kjøper det jeg trenger når jeg trenger det. I tillegg skal jeg kvitte meg med ting jeg ikke trenger. Det har blitt morsomme og nyttige gaver, pluss at jeg har solgt gamle ting jeg ikke bruker lenger. Folk betalte for å hente ting jeg ikke trengte lenger. Gjenbruk er min nye religion.

Jeg kunne gått i detalj om organisering innomhus, for det har jeg lest om. Jeg kan låne ut alle bøkene, hvis du søker inspirasjon. Og hvis du ikke er av typen som lar deg lett inspirere, så kan du heller prøve å se for deg et annet scenario. At du brått og uventa faller fra og at andre kommer og endevender tingene dine. Tenker du kjøper deg noen bokser på hjul i morra.