Ragneland

Jeg har tidligere blogget om ved. Jeg gjør det igjen. I går var det et år siden jeg fikk nøkkelen til huset. Med på kjøpet fikk jeg et vedlager av en annen verden. Inni et skjul. Som skal rives. I nær fremtid. På denne dato 1 april skrur jeg av varmepumpa. Da må man!  Personlig synes jeg at ved i stabler bør snus et par ganger i året, for jevn lufttilførsel. Nå hadde jeg en meget god grunn til å flytte veden, hvis jeg ikke ville se den gå på dynga sammen med materialene til skjulet. Det eneste som manglet var energien og pågangsmotet. Jeg begynte å lese meg til mots i forveien.

Så sørget jeg for å skjerme mine hender små, med tape. Over hadde jeg arbeidshansker i står XXS, noe jeg faktisk er ganske stolt over for det er bokstaver jeg sjelden har sett på.

 Jeg begynte først med et problem og det var at vedposen jeg samler fliser i, hadde blåst ned ved “stupet” der jeg bor. Jeg har sett det lenge, men ikke turt å klatre ned. Nå måtte jeg. Det er ofte sånn, man henter ting når man trenger dem. Så skulle jeg opp igjen. Jeg krafset meg opp med ville naturkrefter.
Det gjelder å ta litt av gangen, og ha et system på galskapen.

Man stabler i firkant, med “hull i midten”. Dit skal avkapp (små klosser) for det er klart at mange av plankene er for lange, for ovnen. De fører til at plata i ovnen faller ned, med påfølgende uhygge.

 Det hersker en uskreven regel om at jeg ikke får lov til å bruke vedkappen. Det er ikke begrunnet, men jeg tror det har med HMS å gjøre. I min CV står det oppført “div jobber på fritiden fra 2000”. Da behersket jeg alt fra sanitæranlegg som skulle vaskes, til frityrolje og maskin som skjærte pålegg så det gvein. Er ved mer skummelt enn hamburger- rygg? Jeg slår tanken fra meg, og er glad jeg får hjelp. Super- Ulf hjelper meg, og har lært meg å stable i hjørnene så stablene ikke raser. AT det raste kan ikke han noe for. Da hadde han reist hjem for lengst. Første dagen var stabelen på paller ferdig. Jeg gikk inn, og sovnet etter å ha skallet i taket på skjulet flere ganger.

 På dag to dukket det opp en engel! Ingrid hadde med grillpølser og arbeidskraft. Hun berget livet mitt med mat, og varme for vinteren. På en vips var annekset dandert med vakre stabler.

 Jeg fikk lov å konsentrere meg om systemet. De lange kubbene ble hivd til vedkappen, Ingrid stablet og jeg sorterte flisene mine. Takk, Ingrid! – Og nå kommer det beste:

 Dette er den sprøe svoren på ribba. – Å få ta inn de skjøre og puslete vedtstykkene som brenner opp med et SVISJ. Resten som taes etter vedkappen får jeg hjelp til i uka som kommer.
En kubbe av gangen!