Ragneland

Du skulle få alle dagene mine i mai. Jeg skulle få unna flytting først bare. Jeg ville du skulle glede deg, og passet på å snakke mye om det. Det har alltid vært et vårtegn for oss når du planla vårens arbeid på hytta.

Det skulle begynne søndag 1 mai hvor vi ville dra opp første gang den våren. Det ble kanskje litt lenge til, men da skulle det være tørt der oppe, mildere i lufta og grønt omkring oss. Det skulle ende opp med at vi dro opp allerede i april. Vi skulle drikke kaffe og kanskje rake litt. Jeg skulle minne på at det var uaktuelt med bråtebrann. Det ville bli til at vi jobba flere timer enn planlagt og vi skulle bli slitne. Du kom til å sovne på sofaen, imens jeg så på deg; alltid forundret over hvordan du klarte å bare stenge av verden på den måten. For deretter å sprette rett på beina igjen!

Torsdag 5 mai er det Kristi Himmelfartsdag og jeg hadde bestemt meg for å ta fri dagen etter. Du skulle få være på hytta hele langhelga om du ville. Jeg kunne være med, men trekke meg tilbake når du ville være alene. Jeg kunne heller kjøre opp og se etter deg.

Pinsehelgen starter fredag 13 mai, og glir over i fri på mandag og tirsdag på grunn av 17 mai. Du har alltid brukt å være på hytta 17 mai, med noen få unntak. Kanskje du hadde orket å være der i år? Men hadde det vært like moro hvis du ikke orket å jobbe så mye som du ville ute, eller hvis vi måtte være der sammen med deg?

Du skulle fylle rundt tall onsdag 25 mai. Jeg har alltid elsket onsdager. Lørdag samme uka hadde vi invitert familie og venner av deg på hytta, etter mitt initiativ. Jeg beroliget deg med at bursdager kan avlyses hvis man ikke er i form. Kanskje var det jeg som skulle beroliges mest.

Du stengte av verden for siste gang, to måneder før mai. En onsdag 2 mars. Det er en dato du ofte har uttalt for to av våre slektninger har bursdag da. Den eldste av disse uttalte bursdagen sin som “toende mars” som barn, og du gjorde det samme siden for moro skyld. På en lett og koselig måte. “Toende mars!”

Jeg har lært at det har sine baksider å planlegge så inderlig godt. For jeg gruer meg til mai. Jeg går rundt i rom for rom, og prøver å forstå det siste jeg ikke fikk spurt om. Holder hårrullene i hånda. Prøver å sortere hva jeg kan tenke ut selv, hva du sa og hva vi ikke har noe med. Du ringer ikke lenger, og jeg kan ikke stikke innom og gå igjen på verdens mest naturlige måte. Nå er du en som jeg forteller historier om. Alt du har lært meg sitter i hodet og hendene mine. Du er min på en ny måte.

Dette hadde jeg ikke tatt høyde for. Jeg som er så forberedt på alt; det kunne hende snart, men ikke akkurat nå? Derfor er jeg så glad for din skyld! Så heldig du var, som fikk lov å hoppe av der hvor bakken begynner å gå nedover. -Og i tillegg snike deg unna den feiringa! Men siste ord var ikke sagt. Du ville ha begravelse i stillhet. Det kom 150 stykker. Jeg trodde lynet skulle slå ned samtidig med solosangen.

Jeg lurer på hvem som egentlig skulle få de dagene i mai. -Og jeg elsker fortsatt onsdager.

Mars 2016.