Ragneland

Jeg har vært så heldig, og funnet en fornuftig perle! Jeg satt seks år i en leilighet og ruget på en drøm. Jeg fant akkurat det jeg ønsket meg, og det var mulig å kjøpe det. -Et lite hus i nærheten av skog, elv og sjarmerende gater. Tømmervegg i stue og gang. En loftsstue som skal bli kontor, med ekstra plasser til overnatting samt en TV- krok til fotballentusiaster. Jeg har et anneks i hagen som jeg først ville rive.    I et lyst øyeblikk fikk jeg en fiks idèe om at med restaurering kan det bli en ” rød stuga” pepret med retro-  interiør. Vi får se med tiden.

Jeg har fått stor hage med plass til etterlengtede valmuer. Jeg har hengt opp fuglekasse som fikk leieboere på dagen, og jeg har fått gavekort på epletre. Jeg får nybygd soverom og kjøkken, men tenker mer på at jeg vil ha høner neste sommer. – Så mopsen har noen å herje med! 

Når du flytter lærer du at ting du beskyldte andre for å ikke levere tilbake etter utlån; kan dukke opp igjen. Da må du kaste det, og fortsatt late som om du ikke har fått det tilbake. Du erfarer at dører i gamle hus kan åpne seg uten at det er øksemordere tilstede. Du gledes over alle som vil komme og hjelpe til og er glad for alle du har rundt deg. Du venner deg til å bo i noe som ikke er helt ferdig, for prosjektene står i kø. Du lærer deg selv å kjenne når det er seks ukers leveringstid på TV, Internett og kjøkken. Du skriver moderne prosa og spiser Fjordland i skjønn forening.

Mange burde flyttet hver femte år, for å rydde og konstruere noe nytt. Flere skulle hatt et anneks å sette alt inn på, slik at du kun kan hente ting når du begynner å savne det. Dette forhindrer at rot kommer i hus, og gir dermed en gratis “feng shui- effekt”. Du kan dermed omgi deg med kun ting du trenger eller elsker. Etter to måneder kan man begynne å lagre skrot på annekset igjen, effekten er over.

Jeg mistet nylig min farmor som var en stor del av livet mitt, og jeg savner henne. Siste gangen jeg så henne var da jeg kjørte henne opp for å vise frem huset jeg hadde kjøpt. Hun var så fornøyd med det hun så og jeg tenker tilbake på da hun bodde i et slikt hus med hage. Hun lærte meg så mye og var alltid tydelig på hva hun mente. Det er mulig jeg kommer til å kjenne at det blåser over ryggen på meg dersom jeg tar opp noen av plantene som står i bedene her. Jeg kommer til å dra i de plantene daglig, bare for å kjenne etter. Med tiden kommer jeg til å slå meg til ro med at hun ikke lenger skulle være med, når jeg skulle videre hit. Jeg skal ta vare på de fine tingene hennes, og la de komme til sin rett her. Resten av henne har jeg i hodet og hjertet.

Alle er velkommen hos meg, itte no knussel! Med tiden skal dere få bo på annekset ved behov for rekreasjon, én etter en. Nedenfor ser dere en fuglemater som jeg har laget av tekoppen til farmora mi. – Det hadde hun heller ikke likt!