Bloggnorge.com // Ragneland
Start blogg

Ragneland

Bare enda et Bloggnorge – Gratis blogg-nettsted

Man må ingen ting

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Skrevet Wednesday 18. November , 2015 kl. 21:57

Jeg har gjort det. Igjen. Jeg har meldt meg på et kurs for å gå ned i vekt. Med enfoldig overmot gikk jeg på og trodde jeg skulle bli motivert. Jeg er sjelden motivert, jeg bare gjør mine greier. En av disse greiene jeg ikke er god på er slanking fordi det handler om å kødde med primærbehov.  Å skulle endre mine spisevaner er for meg like opprivende som å skulle endre måten jeg sover på. Jeg ønsker ikke å planlegge når jeg er sulten og trøtt. Jeg vil sove og spise når disse behovene melder seg, uten å klusse for mye med det. Det er så mange andre ting å gruble på, og plundre med.

Jeg er som tidligere nevnt dyktig til å planlegge. Men plutselig sitter jeg der. Magen er tom, hodet er fullt av negative og sultne tanker, og jeg har slankeprodukter til langt opp i halsen.

Jeg er som tidligere nevnt dyktig til å planlegge. Men plutselig sitter jeg der, fanget i NÅ. Magen er tom, hodet er fullt av negative og sultne tanker, og jeg har slankeprodukter til langt opp i halsen.  Jeg har en plan og et regime over meg, som jeg blir sliten av å tenke på. Jeg vil ikke spise to knekkebrød og et eple klokka to. Jeg tenker at livet er fort kort, og kaster inn håndkleet.   

Jeg kjenner at jeg surner.

Jeg kjenner at jeg surner. Jeg er meget vár for halleluja- stemning under slanking, og merker et trass bygge seg opp som handler om at jeg “må ingen ting”. Jeg kan smile triumferende når jeg kommer til veiing og har gått opp en kilo. Det har jeg betalt mange tusen kroner for, så det går nok innpå folk.  Jeg har hatt mange halvhjertede slankekurer bak meg, men også hatt to runder hvor jeg gikk ned mange kilo. Jeg er 1,78 høy og stor. Det skal ikke mye til før jeg veier like mye som en liten hest. En gang jeg slanket meg hardt fikk jeg høre av min egen mor at jeg så fæl ut. Kroppen som fra naturens side var stor og sterk, var blitt tynn og veik. Det føltes ut som tæring. BMI’en begynte å nærme seg i godkjent område, men det var ikke jeg. Jeg følte at jeg så helt ny ut, og var fornøyd med tilbakemeldingene. Men det var liksom ikke noe gvess igjen.

image

Jeg liker ikke å ha faste dager hvor jeg må trene. Jeg liker å oppdage energi i kroppen som bare må jobbes ut, hvor jeg spontant kan dra på skogen. Der går jeg og løper om hverandre, i type elgjhufs- stil med fråde i munnvikene. Det er sjelden noen som spør om å få være med.

Jeg vil så gjerne få til disse vitale tingene, uten å dille.

Jeg vil så gjerne få til disse vitale tingene, uten å dille. Spise sunn mat, så jeg fungerer best mulig. Løpe i skogen til jeg ser mannen med ljåen, og sove som en stein om natta. Men det er klart jeg må gjøre det komplisert og lage store prosjekter ut av det. Til tross for dette har jeg tenkt på en ting ; jeg skal være glad hver gang jeg sitter midt i et slikt prosjekt og stanger. -Det betyr at jeg ikke har større problemer i livet! Overskudd er en luksusvare. La meg være blid! 

image

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.